Reiserapport fra tur til Montenegro m.m.
(8. – 15. september 2018)
Montenegro har ca. 650.000 innbyggere. Ca. 45% ortodoks kristne, 18% muslimer og 30% romersk-katolske. Noen prosent andre religioner. Språket er serbisk-kroatisk. Et lite, men vakkert land med høye fjell og dype daler og med et tropisk klima langs kysten. Det satses nå sterkt på turisme, men landet er fortsatt ungt i så henseende. Montenegro løsrev seg (fredelig) fra Serbia i 2006 og ble igjen et eget land.(republikk) De ble medlem av NATO i 2017, men er ennå ikke med i EU selv om de har Euro som myntenhet.
Så var vi på tur igjen, 28 spente og forventningsfulle seniorbowlere møtte frem i god tid på Flesland, sjekket inn, gjennom security-kontrollen, fikk på seg klokker, sko og belter igjen – og var klar til å reise.
DY1916 var på rute, men mangel på flygeledere i Europa gjorde at vi ble noen minutter forsinket. Pytt- pytt, vi hadde jo ferie….
Ankomst Dubrovnik flyplass på rutetabell! Vår buss-sjåfør – en stor godmodig Montenegritt møtte oss og geleidet oss til bussen. For en gangs skyld gikk begge grensepasseringene raskt og vi ankom «Norwegian Village Djenovice» før 2130. Alle fikk sine leiligheter hvor både øl og vin samt hva man trengte til frokost ventet i kjøleskapet. Mange fant veien til «Nautica» (Vårt 2.hjem under oppholdet)
Søndag den 9. september hadde alle «fri» for å gjøre seg kjent i Djenovice, så alle fant frem til et «vanningshull» og koste seg i varmen. Bade-temperaturen var rundt 26 gr. så selv undertegnede var i vannet.
Kl. 1830 møtte alle til middag på Nautica, hvor Sonja Voivodic og hennes betjening hadde dekket langbord og sørget for mat og drikke. (alle var forbauset over at drikke var inkludert, men ingen klaget over dette!)
Mandag 10. dro vi på langtur. Thor Jakobsen fant ikke passet sitt så vi måtte reise uten Hjørdis og han. Et stykke oppover i fjellet ringte min telefon og en stemme ropte «stopp bussen, stopp bussen, kommer etter i taxi» Vi som var i bussen fikk strukket på bena og de savnede kom. Turen fortsatte inn i Bosnia Hercegovina, men vi fikk en ny pause da en varebil stakk av med speilet vårt. Etter diskusjoner mellom vår sjåfør og varebilens sjåfør hvor sistnevnte påtok seg skylden, ble speilet fixet med tape og turen gikk videre mot Mostar. Vi hadde bestilt lunsj på en idyllisk plass ved en elv, og måtte gå i 10 minutter fra bussen. Flere langbord, mye veps, og kanaler på begge sider av bordene – og der datt Jan Helland i kanalen…. Vi fikk ham opp, servitørene tok han med – og så kom Jan- «servitør» tilbake til oss. Han var ikledd tørr servitør-uniform mens betjeningen fikk tørket tøyet hans. Kjempeservice! Nok dramatikk for i dag!
Velkomsten var også her en «Låsa». Alle som var med husker porsjons-størrelsene på maten vi fikk. (anslagsvis 600 gr. kjøtt til hver…!) Ingen mulighet til å spise opp! Etter å ha klatret i oppoverbakke i 10 min. til bussen, dro vi inn til turistfellen Mostar og kikket rundt, – noen shoppet, noen så på galningene som hopper fra broen for småpenger, og mange søkte et vanningshull i varmen. Tydelige tegn etter siste krigen med kulehull i mange hus. Sjåføren hadde kjøpt nytt speil og monterte dette før avreise.
Videre til hovedstaden Sarajevo hvor vi fant Hotel President – beliggende i gamlebyen. Resepsjonen hadde gjort et glimrende forarbeid og innsjekk gikk fort og greit. Nydelige rom som tydeligvis var ny-oppusset. Et kort møte i styret til 60+ bestemte at en felles bespisning ikke ville la seg gjøre, (ingen restaurant på hotellet) så alle fikk utlevert «matpenger» for kvelden og gikk på byen, Mange av oss prøvde flere restauranter før vi fant en med alkoholservering slik at vi fikk en øl til maten… vi bodde jo midt i et muslimsk kvartal……
Tirsdag 11. sept. startet dagen med en flott frokost på hotellet. Etter utsjekk og plassering av bagasjen i bussen hadde vi en 2-timers tur med en fantastisk guide. Sarajevo var som kjent midt i krigshandlingene og bar fremdeles noe preg av dette. Guiden tok oss med til et område hvor en romersk katolsk kirke (og her var vi inne og hørte nydelig orgelmusikk) , en ortodoks kirke, en muslimsk moske og en jødisk synagoge lå innenfor 600 kv. meter. Ingen fiendeskap (for tiden) og alle syntes dette var helt ok i denne «karavan byen» midt i Silkeveien i gammel tid. Byen (630 m. o.h.) har levd under okkupasjon av Osmanere, tyrkere, Østerrike/Ungarn-storriket, tysk okkupasjon og mange flere og lever greit med sammensmeltningen av mange folkeslag….. Vi måtte videre og dro fra denne byen (som krever minst en ukes besøk for å få med det meste). Vi kjørte noen «fantastiske» veier gjennom skog, fjellpartier og høysletter og stoppet for kaffepause på 2.600 meter. De høyeste fjelltoppene rundt oss var på over 3.000 meter. Vei-standarden og vei-bredden husker vel alle som var med… Massevis av tung-transport gjorde det utfordrende for bussjåføren vår, men han utviste en kjøreferdighet og rutine som imponerte oss alle. Vi ankom vår lunsj/middags-restaurant ved Trebinje. «Resturan Jablanka». Også her et lite stykke å gå fra bussen, men for oss sprekinger var dette bare greit. Settingen var også her med vann på to sider av bordene, men vi passet på at Jan holdt seg tørr…. Snakk om gjestfrihet og raushet… Her kom de med «Låsa», spekemat/ost/frukt-fat «on the house» før den 3-retteren jeg hadde bestilt! Litt mer passende porsjoner, øl og vin på bordet, litt mindre veps og deilig mat gjorde buss-turen hjem til Djenovice mye kortere…. Grensepasseringene gikk også raskt og greit. Etter en veldig lang dag var det godt å komme seg i seng.
Onsdag 12. sept. hadde vi fridag… Noen ville handle, skifte batterier i klokker, kjøpe spekemat og røkt svinekam…. Andre ville sole seg og bade. Lunsjen ble inntatt rundt omkring på egenhånd. Middag kl 1830 på Nautica. Nok et meget deilig måltid med alt tilbehør. Fantastisk trubadering av Erling og høy stemning. Jeg ble møtt av Arild når vi kom til «camp’en» og han kunne fortelle at det kom vann gjennom taket fra leiligheten over Kjell og hans. Det var bare å sette i gang med telefoner til Sara og flere. Håndverkere, damen med nøkler til den «skyldige» leiligheten osv. kom raskt til stede. Jeg selv holdt på til 0030 med å måke vann ned i et enkelt sluk for i alle fall å begrense vannskaden…. Kjell og Arild måtte flyttes til annen leilighet. Det kom også noe vann inn i taket på leiligheten under der igjen, og der bodde jo Ann og Kari. Det ble til at de kunne bo der de bodde. Vann-lekkarsen ble stoppet, og bare en leilighet måtte renoveres. Takk til Arild som oppdaget og varslet!
Torsdag 13. sept. Bussturen ble utsatt en time for å gi Sara mulighet til å jobbe med forsikringsselskap, eiere av de 3 rammede leilighetene osv, men kl. 0930 kjørte vi avgårde. Turen gikk inn i «Boka Kotorska», (Kotor-bukten) gjennom mange tettsteder og landsbyer, gjennom Kotor og oppover i fjellet gjennom 28 hårnålsvinger… med en liten foto-stopp underveis. En opplevelse! Lunsj-stopp på restaurant Bukovica med Låsa-velkomst, forrett (Spekemat og ost) og en typisk montenegrinsk husmannsrett: kokt kjøtt, grønnsaker og poteter, og jammen kom de med en dessert også (som ikke jeg kan huske å ha bestilt) Som «takk for besøket» fikk Sara med seg en hel flaske «Låsa»…. Stor gjestfrihet på landsbygden! En nyåpnet vei åpenbarte seg og vi kom raskt til den gamle hovedstaden Cetinje hvor vi besøkte en modell over Montenegro, og jammen er det mange fjell!!! En guide fortalte oss om den politiske biskopen som var både kirkens overhode og landets politiske leder, for mange år siden riktignok! Vi fant oss en restaurant for å hvile føttene, men som også hadde servering….
Deretter kjørte vi nedover mot kysten, sneiet Budva og slo oss ned på en restaurant som gir flott utsikt til den gamle fiskerlandsbyen (nå luksushotell) «Sveti Stefan». (Sankt Stefan) Her inntok vi noen små forfriskninger før turen gikk via Budva og Tivat til fergeleiet, videre med fergen over sundet og etter hvert til kveldens middag i den severdige restauranten «Catovica Mlini». En gammel mølle med flott park, vann-oppkommer, ender, fisk og arrogante servitører (Red anm.) Her er porsjonene passe og prisene høye! Undertegnede reiserapportør ringte Sara som ordnet en tidligere hjemtransport enn avtalt. Vel hjemme fant igjen flere veien til Nautica, mens andre fant veien til sengen.
Fredag 14. sept. la vi ut på båttur. Først la vi til i luksushavnen Porto Montenegro. Her ligger båtene/skipene til mange styrtrike mennesker på rekke og rad, gjerne med fullt mannskap i tilfelle rederen skulle finne på å ta seg en tur! Moro å se på, men man blir kanskje litt kvalm av å se overfloden…. Videre dro vi innover i Boka Kotorska til «Lady of the rock» hvor vi tok et lite stopp før vi reiste videre til den gamle severdige festningsbyen Kotor. Alle fant seg et spisested i mengden av turister og mange handlet litt i denne kostbare byen. Noen skulle finne en kattebutikk (av alle ting)…. Tilbake i Djenovice kl. 1700 presis etter en flott båttur. Avskjedsmiddag på Nautica kl.1830 hvor det var planlagt med musserende vin ved ankomst, med snacks. Her hadde nok betjeningen misforstått litt, for det kom spekemat og ost på bordet i stedet for som en snack før maten. Tilgitt! Nok et herlig måltid med en Filè Nautica med pannekaker til dessert. Masse godt å drikke også!
Lørdag 15. sept. og hjemreise kl. 1700. Før dette fri til kl. 1400 hvor vi skulle innta en lunsj. Noen valgte en handletur til Igalo, andre gikk og badet. Alle stilte til lunsj med kylling med sesamfrø og ovnsbakte poteter. De hadde dekket inne i restauranten da værmeldingen sa regn fra kl. 1600. Restauranten stengte for vinteren når vi gikk. (Sonja Voivodic holdt faktisk Nautica åpent for bare oss denne uken!!!) Takk for det Sonja!
Det begynte å regne klokka 1558!
Vi kom likevel tørre til bussen og tok fatt på hjemreisen. Grensekontrollene gikk smidig, så vi kom til flyplassen i god tid. Innsjekk går smidig på denne flyplassen. Man behøver egentlig bare vise frem passet, så ligger resten inne i systemet. Sikkerhets-kontrollen er som på alle europeiske flyplasser og denne gikk greit for alle. Tax-free’en fristet mange og prisene er stort sett bra her, noe som vel ikke kan sies om kafeteria-prisene… Men slik er vel alle flyplasser! (tilbud og etterspørsel)
Noe forsinket til Flesland, igjen grunnet flygeledere i Europa.
Redaktøren/reiselederen takker samtlige for en sporty og grei tur!
Thor Sr.